Studielån og blanke ark


Å velge hvilken retning man vil gå i livet er et viktig valg som for meg startet med valg av studie. Studietiden er en utrolig viktig del av livet, både for framtiden i nærmere tid og på sikt. Mange viktige valg som, hvor man vil bo, hvilke jobbmuligheter man vil ha, hvilken livsstil man ønsker seg og hvor lenge man vil studere, blir bundet surret sammen til en stor avgjørelse: hvor skal man studere?


Valgene jeg tok den gang har hatt stor innvirkning på livet mitt og jeg var heldig som traff relativt godt på første forsøk når jeg valgte utdanning.


I dette innlegget vil jeg gå dypere inn i de økonomiske konsekvensene av valgene jeg tok, og hvordan støtte jeg fikk hjemmefra i løpet av studietiden hadde betydelig innvirkning på karriereutviklingen min.


I slutten av videregående var det vanskelig for meg å bestemme hvilken retning jeg ville gå. Det var flere ting som interesserte meg, men jeg følte meg ikke klar for å forplikte meg til noe. Jeg, som mange andre bestemte meg for å ta et friår etter videregående. Dette er jeg veldig glad for.


I løpet av friåret mitt jobbet jeg 9 måneder i hjemmetjenesten i Trondheim kommune. Å jobbe fulltid, tjene egne penger og i tillegg jobbe med mennesker i en vanskelig situasjon var verdifull erfaring. Jeg fikk en smakebit på studentlivet ved å reise til Bali med Gateway college hvor jeg studerte økonomi og administrasjon, men det var hovedsakelig godt med en pause etter 13 år med grunnskole.


Studielån var ikke en stor faktor når jeg valgte studie. Jeg tenkte på studieretning, skole og viktigst av alt, beliggenhet. I likhet med Rebecca drømte jeg om New York. New York er et fantastisk sted å bo, men når man velger å studere i USA kommer det med en dyr prislapp. Rebecca og jeg gikk begge på bachelorstudiet på Berkeley College og master på NYU, noe som kombinert kostet rundt 700.000,- kr i studieavgifter alene.


Jeg er veldig privilegert som har hatt mye støtte hjemmefra, både finansielt og akademisk. Å studere noe jeg likte var en prioritet og jeg var alltid oppfordret til å ta utdannelse. Både mamma og stefaren min har jobbet innenfor akademiske yrker og forskning på NTNU. Jeg fikk mye hjelp med leksene og hjelp opp gjennom studietiden, om det var med rettskriving, forsknings metoder eller masteroppgaven min.


Foreldrene mine har vært separert så lenge jeg kan huske og når de gikk fra hverandre avtalte de at pappa ikke skulle betale barnebidrag til mamma, men at han skulle hjelpe meg med studielånet når den tiden kom. Mamma hadde en følelse om at jeg kom til å ville studere i utlandet, selv når jeg var to år. Jeg utnyttet den fulle støtten (lån og stipend) som Lånekassa tilbyr. I løpet av studiene hadde jeg deltidsjobber som hjemmehjelp for en eldre kvinne, i restauranter og i sportsarenaen Madison Square Garden. Når jeg var hjemme i jula og på sommeren jobbet jeg som vikar i hjemmetjenesten. Selv med disse jobbene strakk ikke inntekten til for å dekke kostnadene mine. Til tross for det så var det alltid viktig for meg å bidra så mye som mulig, uten å bli utbrent eller påvirke skolegangen.


Støtten hjemmefra har lettet den økonomiske byrden som ga meg muligheten til å fokusere på studier, bygge nettverk, nyte studentlivet i New York, bo trygt og komfortabelt og jobbe i praksisstillinger ubetalt. Jeg gjorde det godt på skolen, men det at jeg hadde råd til å jobbe i praksis uten betaling var utrolig viktig for at jeg har kommet meg dit jeg er i dag. For studenter er noe av det viktigste de kan gjøre i studietiden å bygge et nettverk, og relevante jobber vokser ikke på trær. Det tok meg lang tid å jobbe meg opp til der jeg er i dag og jeg hadde mange praksisstillinger hvor den ene førte til den andre, og til slutt fikk jeg en betalt praksisstilling hos ESPN som resulterte i min første jobb.


Nå som studiene (hvorav jeg fikk støtte fra lånekassen) er ferdig betaler pappa ned på lånet mitt etter avtalen de gjorde når jeg var liten. Dette har gitt meg pusterom til å fokusere på andre økonomiske mål som å spare i aksjer og fond, spare til pensjon (i USA må man sørge for dette selv) og kjøpe min første leilighet. Hvis du er privilegert og har mulighet, som foreldre eller som student, vil jeg anbefale å takke ja til all støtte man blir tilbudt, og vis din takknemlighet ved å jobbe så hardt du kan og utnytte den økonomiske friheten til å jobbe mot selvstendighet. Hvis jeg får muligheten en dag ønsker jeg også å gi mine barn en sjanse til å starte livet med blanke ark og uten studiegjeld.


63 views2 comments

Recent Posts

See All