På gjensyn, Nike!


Til dere som tok dere tid til å lese mitt første innlegg, først og fremst – tusen takk, det betyr masse at dere følger oss! Det dere ikke vet er at samme dag som jeg skrev innlegget mitt takket jeg ja til en ny stilling i et nytt selskap. Når jeg skrev, og fram til oppsigelsestiden min (som bare er to uker i USA), jobbet jeg som Senior Product Manager for Nike. Denne uken starter jeg som Lead Product Manager for personvern hos Zoom, videokonferanse selskapet som har erstattet profesjonelle og personlige sammenkomster for amerikanerne under pandemien.

Jeg har visst en stund at det var på tide for meg å forlate Nike. Nike er en fantastisk arbeidsplass med sportslig jobbkultur og sterk forankringi samfunnet, og ikke minst 40% avslag på alt Nike. Black Lives Matter og opptøyene som fulgte preget meg sterkt og på det tidspunktet bodde jeg i sentrum av Portland. Det føltes godt å jobbe for en Amerikansk bedrift som opp gjennom tidene har støttet idrettsutøvere som Colin Kaepernick, og lovet mer enn 100 millioner dollar for å bekjempe rasisme i samfunnet. Dessverre er teknologiutviklingen umoden og organisasjonen utrolig treg og politisk, og personlig innså jeg at jeg savnet New York utrolig mye. Dette ledet til et vanskelig valg om å søke ny jobb.

Jeg startet intervjuprosessen med flere, ganske ulike bedrifter i November, og gleder meg til å dele hvordan jeg tok valget om Zoom. Jo mer karrieren min utvikler seg, jo mer innser jeg at jeg har en sterk posisjon på jobbmarkedet og kan stille høye krav til arbeidsgiveren min. Jo mer jeg lærer om arbeidsmarkedet jo høyere forventninger har jeg til karriereprogresjon, kompetent ledelse i bedriften, organisasjonen og lønn. Følelsen jeg får når jeg kjenner at jeg ikke lengre lærer i stillingen jeg er i, blir anerkjent, eller har muligheter til å utvikle meg på en betydningsfull måte er et signal på at det er på tide å se etter ny jobb. I tillegg var Nike en byråkratisk organisasjon og det passet ikke godt med min arbeidsstil. Jeg var fornøyd med lønnen min og ble forfremmet i desember, men hverdagen var ikke lengre givende for meg i min stilling.


Det var ikke alltid en dans på roser, for å komme dit jeg er i dag har jeg jobbet hardt og hatt en karriereutvikling med mange ubetalte praksisstillinger før jeg fikk mitt karrieregjennombrudd hos ESPN/Disney. Jeg måtte «pay my dues» ved å jobbe meg opp gjennom rangstigen og påtok meg flere “kjedelige” prosjekter, noe kvinner ofte gjør. Det ga meg muligheten til å virkelig lære bedriften, min egen stilling fra bunnen av og jeg fikk innblikk i ting som ikke mange andre rundt meg hadde. Det er viktig å tenke på alt som mulighet for å lære, men hvis man ikke lengre lærer eller føler seg stimulert, kan det være et tegn på at du er klar for nye utfordringer.


Som kvinne i et mannsdominert felt har jeg forstått at jeg ofte blir undervurdert og dette er noe jeg har lært å spille på. Nå stiller jeg sterkt på jobbintervju (etter masse veiledning, øvelse og fiaskoer) og kan skreddersy intervjusvarene mine basert på overførbare ferdigheter jeg har bygd opp, i tillegg til at jeg kan snakke om prosjekt med stort omfang ettersom ESPN og Nike sine digitale apper blir brukt av flere millioner mennesker daglig. Etter et par måneder med jobbsøk og fant meg selv i en posisjon hvor jeg kunne velge mellom tre ulike jobbtilbud.


Når jeg så etter min neste utfordring, tenke jeg først og fremst på hva som er viktig for meg i en arbeidsgiver. Jeg tenke på ting som hva jeg ønsket at mitt neste selskap skulle stå for, hvilke produkter som er interessante for meg, ansvar, beliggenhet, kompensasjon, ledelsen og medarbeiderne på mitt potensielle team. Jeg hadde seriøse intervju med seks bedrifter av ulik størrelse og industri og endte opp med tre tilbud som jeg måtte velge mellom. Å velge riktig jobb er et (eller flere) innlegg i seg selv. Jeg vurderte selvfølgelig basert på tilbudene jeg faktisk fikk, hvilke ting som virkelig var viktige, og hvilke jeg var villig til å gi opp. For meg ble jobben i Zoom den som stilte sterkest når det gjaldt ansvar i stillingen, at de er bedrift som er i vekstfasen, kompensasjon og teamet jeg møtte. Jeg kompromitterte stort på beliggenhet, siden denne stillingen vil være hjemmefra for alltid, noe jeg ikke trodde jeg ville etter pandemien er over. Å velge jobb, spesielt når man er i en posisjon hvor man har flere valg, er også noe man må tillate seg å føle litt på, og Zoom var stillingen som gjorde meg mest spent og giret.

Det er utrolig gøy å oppleve suksess og jeg håper 8 til 4 kan være et trygt sted for å ha åpne samtaler om jobb og at vi kan snakke åpent om ting jenter ikke ofte snakker om. Jeg ønsker å feire andres og mine prestasjoner, når deg gjelder forfremmelse, nye jobber, utdanning og andre prestasjoner vi oppnår. Jeg har bodd i USA i 9 år, og her har de er mer åpent, og av-og-til kynisk, forhold til arbeidslivet, konkurranse, ambisjon, karriereprogresjon og balanse i hverdagen. Over flere innlegg vil jeg bryte ned intervjuprosessen, beslutningsprosessen, og ikke minst, lønnsforhandlingen jeg nervøst slet meg igjennom slik at min erfaring kan hjelpe andre.


125 views0 comments

Recent Posts

See All