Gutteklubben - undertrykkelsen av kvinner på arbeidsplassen


“Det er bare for Gutta” er en setning vi alle har hørt, men hva betyr dette i 2021, og hva har denne holdningen gjort for kvinner?


Forrige helg hadde jeg planlagt å se EM-finalen i fotball med noen venner av meg her i London. Ut av det blå får gruppen en melding om at “gutta har lyst til å se den sammen, men vi jentene var velkommen til å finne på noe sammen selv”. Vipps var det som skulle være en koselig søndag i lystig lag med venner blitt en “guttastemning” ting. Det later til at enkelte menn, ikke kan være menn i tilstedeværelse av kvinner.


Hva er egentlig greia?

Hva er det som gjør at ting er mindre morsomt for menn å se på fotballkamp med kvinner? Hva er det som gjør at det er lettere å være på godfot med andre menn på jobben? Mye av dette henger nok sammen i fellesnevnere og historie.


Kvinner har stått utenfor samfunnets fellesnevnere over lang tid. Arbeidsplassen har historisk vært bygget rundt den tradisjonelle kjernefamilien: Far i arbeid og hjemmeværende mor. Selv om dagens samfunn har endret seg en hel del fra dette så er arbeidsplassen og hvor vi møtes som samfunn blitt bygget akkurat rundt denne tradisjonelle strukturen og dette har ført til at kvinner eksluderes.


Kvinner har ofte ikke adgang til “Gutteklubben”, det betyr at vi står utenfor det uformelle sosiale nettverket som menn har på privaten og på jobb. Disse uformelle nettverkene promoterer fra innsiden, åpner dører og skaper muligheter for menn. Kvinner får ingen adgang her. Gutteklubber er “høye under taket”, noe som i mange tilfeller innbefatter: en viss grad av sexistisk humor og objektifiering av kvinner. Da er det ikke rart at vi ikke har adgang. Vi forstår jo rett og slett ikke humoren i det, og hvorfor skal vi det i første omgang?


Hvorfor er det normalisert at vi som kvinner skal akseptere at enkelte ting bare er “for gutta”? Er det slik at vi kvinner har jentekvelder, men dersom en mann melder interesse om å delta så sier vi nei? Jeg vet ikke om det her er grov generalisering fra min side, men jeg har aldri opplevd dette. Samtidig opplever jeg at menn ikke har interesse for å delta på “kvinneting”, de søker ikke aksept av kvinner. De søker aksept fra andre menn og denne får de ved å delta i gutteklubben. Vi som kvinner har ikke nødvendigvis et ønske om deltagelse i gutteklubben, eller få aksept fra de, men et ønske om at de samme mulighetene som menn har skal være tilgjengelige for oss som kvinner.


Kvinneklubben

Foreninger og grupper for kvinner har eksplodert, og er i min mening en vei i riktig retning. For hva må egentlig til for at vi som kvinner også skal få delta på lik linje på arbeidsplassen og på hjemmebane som menn?


47 views0 comments

Recent Posts

See All