Bytte jobb under en global pandemi - Ja hvorfor ikke?


På starten av pandemien startet jeg utrullingen av et globalt sikkerhetsprogram for en kunde i London og på privaten sto jeg midt i et samlivsbrudd. I England var det slik at ingen fikk lov til å flytte bolig med mindre det var snakk om vold eller lignende i hjemmet, og jeg og eksen fant ut at det kanskje var best at vi fortsatte å bo sammen til det hele hadde roet seg litt. Det kunne jo maks vare i en måned eller to? Så feil kunne vi altså ta.


Der satt vi, to konsulenter og jobbet på kjøkkenbordet. Spisebordet ble gjort om til kontor og møterom, den som gikk inn i et møte sist ble sendt ut til stuen og måtte ta møtet sitt fra sofaen. Etterhvert så fikk vi omsider flyttet ut. Jeg flyttet inn i et kollektiv og plutselig satt vi der 3 voksne på hvert vårt rom fengslet til monitorene våre. Tilværelsen ble å rulle ut av sengen og rett i stolen foran pulten som sto helt inntil sengen. Det var da jeg begynte å lure på hva jeg i alle dager gjorde i London. Jeg hadde jo flyttet hit for kjærligheten og nå når den tok slutt, skulle jeg fortsette å sitte her i et kollektiv i en alder av 27 og ikke ha noen av de fine sosiale godene en jobb i Norge kunne tilby? Jeg savnet venner og det jeg så for meg var sosial utopi, bedre livsstil, balanse på jobb.


Jeg tok turen hjem sommeren 2020, 2 ukers ferie. Jeg endte opp med å bli nesten 2 måneder. Jobbet fra Oslo og Trondheim. Jeg sa lavt til nettverket mitt i Norge at jeg kanskje kunne tenkt meg hjem. Ord ble til handling og i Oktober 2020 startet jeg i ny jobb i Oslo.


Norge hadde ikke vært i av nærheten så nedstengt som London og jeg hadde oppstart på kontoret, fikk fadder og alt var egentlig som en helt vanlig arbeidsoppstart. Så feil kunne jeg altså ta, igjen!


2 dager etter oppstarten min ble Oslo beordret på hjemmekontor, jeg hadde nok møtt ⅓ av teamet på dette tidspunktet og enda færre i avdelingen. Jeg hadde også startet rett på et prosjekt fulltid alene, så jeg spøkte mye om at jeg kanskje måtte ta hele onboardingen på nytt når jeg ble ferdig med prosjektet. Nå i etterkant er det nok mer alvor enn spøk, mest fordi det er tungt å lære seg nye prosesser og rutiner når de ikke blir tatt i bruk i det daglige arbeidet og du heller ikke kan snu deg til kollegaen din som sitter ved siden av deg.


På den andre siden opplevde jeg selv at folk var bevisste på at det og starte som ny midt i en global pandemi er tøft, en skal bli kjent med folk digitalt og det er vanskelig. Jeg opplevde at folk bydde mer på seg selv, møter ble til gåturer og kaffe ute, og det har helt klart hjulpet. Det hjelper mye på det sosiale. Derimot, blir det mye lesing og opplæring på egen hånd, samle opp spørsmål til en lang mail, så du ikke føler at du renner ned kollegaene dine på chat. Det handler mye mer for meg om følelsen av at en ikke helt vet om en er på rett vei, om dette er slik vi jobber “her”, altså denne bedriften.


Det skal sies at jeg er utrolig sosial,utadvendt, og jeg tør å spørre mye. Jeg opplevde ikke det å starte i ny jobb under pandemi som en stor utfordring. Jeg justerte forventningene mine til andre, noe jeg forøvrig har gjort under hele pandemien. Folk har sitt å stri med, nå mer tydeligere enn før og det har gjort det mye enklere for meg å tenke, “det er som det er”. Det er også anbefalingen min til de som ønsker, har byttet eller skal bytte jobb nå. Ha et åpent sinn og la ting være som det er, det er alltids nok tid til å bli kjent med kollegaene dine, til å finne ut hvordan du skal gjøre jobben din enda bedre. Tør å spørre, her er “ingen spørsmål er dumme spørsmål” - tankegangen helt essensiell.


Sjefsforsker Nils Brede Moe ved SINTEF, utpekt som hele Norges hjemmekontor-ekspert forsker på hvordan en jobber sammen teknologibedrifter og hvordan denne samhandlingen gjøres virtuelt. Brede Moe peker på at onboarding er kritisk, det er ingen grunn til å utsette dette på grunn av pandemi, det viktigste er å gjøre det “unormale, normalt”. Jeg tenker at det må vi som nyansatte også tenke. Brede Moe sier også at en fadder/mentorordning er viktig sammen med hyppige uformelle samtaler, det satte jeg utrolig stor pris på selv under onboardingen min og det ble mye enklere å føle seg vel og finne sin plass. Dersom du er i ny jobb og har oppstart virtuelt og dette ikke er på plass så er det ingenting i veien for å be om dette eller ta initiativ til dette selv. Det krever selvfølgelig mer av deg, men det kommer til å lønne seg i lengden både for deg selv og kollegaene dine. Intervjuet med Nils Brede Moe finner du her.


Dersom du tenker på å bytte jobb midt i en global pandemi så sier jeg, ja hopp i det! Ta de utfordringene du blir tilbudt, by på deg selv, ta initiativ, ha et åpent sinn og god takhøyde. Som pappaen min brukte å si, “bare vær dæ sjøl”, så skal du se alt går bra :)


150 views0 comments

Recent Posts

See All